Livet kan by på forskjellige kriser. Det kan dreie seg om samlivsbrudd, å bli plutselig syk, eller å måtte forholde seg til sin egen eller andres død.

Dette dreier seg ofte om menneskets konfrontasjon med tilværelsens (eksistensens) grunnvilkår: dødelighet, eksistensiell frihet knyttet til valg og ansvar for eget liv, mening eller meningsløshet og eksistensiell ensomhet

Kriser kan gi en person skjerpet eksistensiell våkenhet og ansvarliggjøring. Dette kan bidra til at noen kan tørre å se livet i øynene og stiller seg viktige eksistensielle livsspørsmål. Gir krisen noen mening? Er det mulig å leve i frihet i en situasjon som ikke kan endres eller kontrolleres? Hvordan er mitt forhold til døden eller til andres død?

Kriser kan medføre at livet blir annerledes, noe som gjør at en må revurdere sin livssituasjon og ta nye valg.